Fremskrittspartiet
Fremskrittspartiet er et norsk
politisk parti som ble stiftet i 1972 under navnet Anders Langes Parti til sterk
nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP). Det
skiftet navn til Fremskrittspartiet i 1977. I dag er Siv Jensen leder og mottoet
deres er “For folk flest”. Ved sist valg fikk de 41 representanter på
Stortinget og en oppslutning på 22,9 prosent, som for øvrig var den største
oppslutningen de noen gang har hatt. Partiet ble stiftet for å senke de høye
skattene, senke avgifter og stoppe offentlige inngrep.
 |
| FrPs leder, Siv Jensen |
- En av FrPs hjertesaker er skattepolitikken. De vil fjerne formueskatt, arveavgift og dokumentavgiften, fjerne muligheten til å kreve inn eiendomsskatt, redusere avgifter på mat og drikke, og ikke minst innføre et flatere skattesystem og lavere skattenivå med høyt bunnfradrag. Dette kan knyttes opp mot at liberalismen vil ha statens funksjoner frivillig finansiert.
- De vil ha vekk NRK-lisensen, fordi det ikke er statens oppgave å lage underholdning, da begrenser man statens oppgaver.
- De vil også la folk velge mellom privat og offentlig, særlig når det gjelder skole og sykehus. Det kan knyttes opp mot individets frihet.
Rødt
Rødt ble
stiftet i 2007, og er med dette ett forholdsvis nytt politisk parti. Dannelsen
av partiet oppstod ved sammenslåing av de to partiene Rød Valgallianse (RV) og
Arbeidernes kommunistparti (AKP), men i september 2007 valgte også Internasjonale
Sosialister å bli med i partiet. Sammenslåingen begrunnes med at de ulike
partiene alle var mindre partier med små politiske forskjeller seg i mellom, og
at dannelse av et nytt, felles parti ville gi partiene mer politisk slagkraft
og betydning. Dagens leder for Rødt er Bjørnar Moxnes, og som partiet selv
beskriver det arbeider de for “et samfunn hvor frihet, økonomisk rettferdighet,
internasjonal solidaritet og hensynet til naturen er satt i sentrum”. Partiet
er ikke representert på stortinget, men har siden forrige valg representanter i fire fylkesting og i 33 kommunestyrer.
Ungdomsorganisasjonen deres er Rød Ungdom.
Rødt
beskriver seg selv som ett revolusjonært, sosialistisk parti. Deres mål er en
verden uten undertrykking og utbytting som bygger på solidaritet og
rettferdighet, der enkeltmennesker har frihet til å utvikle seg fritt, varer og
tjenester produseres etter behov og bærekraftige prinsipper. Rødt er sterk
tilhenger av velferdsstaten og høye skatter for de rike. Partiets hovedideer
baserer seg på sosialistisk økonomi, som vil si at de ønsker en sterk, aktiv
stat og offentlig sektor og en nasjonalisering av store bedrifter i Norge, dvs.
at staten skal overta eierskapet av bedrifter og ressurser som er viktige for
samfunnet, og at målet med produksjonen skal være til det beste for
fellesskapet og ikke dreie seg om profitt. Rødt har også kommunistiske trekk.
Kommunismen er en politisk ideologi som er for ett samfunnssystem med opphevet
privat eiendomsrett, uten sosiale klasser og som har økonomisk og sosial likhet
som mål. Rødts kommunistiske trekk finner man spesielt i deres ønske om å
fjerne grunnlaget for klasser og skape likeverd mellom alle samfunnsmedlemmer
gjennom å fjerne privatpersoners mulighet til å eie arbeidsplasser.
Saker som
knytter rødt til den opprinnelige ideologien deres:
- Rødt ønsker å underlegge bank- og finansvesenet offentlig eierskap, styring og kontroll. Dette stammer fra deres ideologi som ønsker en sterk statlig styring, og nasjonalisering av store bedrifter.
- Rødt vil styrke velferdsstaten og kommuneøkonomien, slik at folk sine velferdsbehov kan ivaretas. Dette kan knyttes til partiets ønske om en sterk velferdsstat som sørger for likhet for alle medlemmer i samfunnet.
- Partiet ønsker at høyeste trinn på toppskatten skal ramme inntekt over 600 000 kroner, og at satsen økes fra 12 prosent til 25 prosent.
Kilder:
