torsdag 7. mars 2013

Refleksjonsoppdrag om EU


Økonomi 

Aftenpostens artikkel "Norge tjener fett på EU" og i følge Europautredningens sluttrapport hevdes det at Norge gjennom EØS avtalen og samarbeid med EU de siste årene har hatt en svært positiv økonomisk utvikling. Dette hevdes på grunnlag av at avtalen har ført til økt grensekryssende handel og arbeidsinnvandring, som begge deler har vært til fordel for det norske næringslivet og landbruket.  På denne måten argumenteres det for at en EØS-avtale er fordelsaktig for norske interesser, fordi det sikrer en tilgang på det indre markedet i EU som en tidligere ikke fikk.

Miljø

I følge artikkelen har EU hatt en positiv påvirkning på Norges miljøpolitikk ved at de har gjennomført stadig mer krevende miljøregler, og dermed bidratt til at norsk miljøpolitikk i kraft av dette har blitt mer ambisiøs enn det den sannsynligvis hadde blitt gjennom den politikken og de reglene de norske politikerne ville ha klart å enes om, pga. ulike standpunkt og koalisjonsregjeringer.

Begrensninger gjennom EØS-avtalen

De begrensningene som har oppstått gjennom EØS avtalen er i hovedsak begrensninger på favorisering av norske bedrifter og virksomheter gjennom at EU ikke tillater statlig subsidiering av norske selskaper. Til tross for dette har en kunnet videreføre en tilbakeholden og restriktiv alkoholpolitikk samt beholde distriktspolitikken tilnærmet like offensiv som den tidligere har vært.

Diskusjon

EØS-avtalen 

Det finnes mange argumenter både for og mot at Norge skal beholde EØS-avtalen. De viktigste argumentene for denne avtalen er at den sikrer tilgang til EUs indre marked, samtidig som en, i motsetning til ved et fullverdig medlemskap i EU, kan holde noen områder (landbruk osv.) utenfor avtalen slik at disse områdene i næringslivet sikres. Argumenter mot avtalen er blant annet at en blir nødt til å følge en meget høy andel av EUs reglementer uten at Norge selv har noen stemmerett når det gjelder bestemmelsen og innføringen av disse reglene. Det argumenteres for at EØS-avtalen er problematisk for demokratiet, fordi den begrenser norske velgeres makt og overfører makten fra de folkevalgte representantene til en overordnet organisasjon.

Medlemskap i EU

Når det gjelder å gå over til et fullstendig medlemskap i EU finnes det både ivrige forkjempere og sterke motstandere. Tilhengerne av EU mener at Norge har alt å tjene på å være med i en stor, velfungerende og demokratisk organisasjon som oppfordrer til samarbeid mellom medlemslandene og sikrer en, etter deres mening, rettferdig markedskonkurranse. Det poengteres at Norge gjennom EØS avtalen eller en handelsavtale ikke har stemmerett og dermed får være med på å påvirke EUs bestemmelser, og at et medlemskap derfor ville lønne seg for demokratiet og næringslivet i Norge. EUs motstandere påstår derimot at et medlemskap i seg selv nærmest er å gi bort sin egen rett til selvstyre, fordi en overlater viktige avgjørelser til noen andre. Det nevnes at Norge er et såpass lite land, med kun litt over 5 millioner innbyggere, og at det derfor neppe vil ha noe å si når det kommer til bestemmelser innenfor EU.

Handelsavtale

Årsakene til at noen ønsker at Norge skal inngå en separat handelsavtale med EU, i likhet med den organisasjonen har med Sveits, er at en ønsker mindre innblanding fra EU i indre annligender og regler. Forkjemperne for en handelsavtale mener at en spesielt framhandlet avtale vil være meget fordelsaktig for Norge ved at en kan motta det positive ved EU, tilgang på det indre markedet, samtidig som en ikke blir kontrollert av ytre instanser i en organisasjon som er for stor og mektig til at Norge som medlem eller gjennom en EØS avtale har noe de skulle ha sagt. I tillegg er det en fordel at en ved en handelsavtale står fri til å subsidiere norske bedrifter slik at norsk næringsliv og norske bedrifter overlever og holder seg konkurransedyktige. Baksiden ved en handelsavtale er at den vil ta lang tid å forhandle fram, og sannsynligvis sterkt begrense norsk tilgang til EUs marked. Som et eksempel trekker man fram Sveits og deres tiårige kamp for sin avtale. En mener at inngåelsen av en handelsavtale med EU, som skal forhandles frem og godtas av alle dagens 27 medlemsland, vil ta for lang tid og gjøre at Norge går glipp av mange års handel og markedstilgang, samtidig som den vil være for restriktiv til at det er lønnsomt.

Min faglige oppfatning

Etter min faglige oppfatning, basert på de argumentene som blir presentert i dette innlegget, mener jeg at Norge bør beholde EØS-avtalen. Dette på grunnlag av at en har en viss tilgang på EUs marked, samtidig som en kan holde områder som er viktige for Norge utenfor og velge å subsidiere disse. Jeg tror ikke Norge vil ha mye å si som medlem i EU, og mener derfor at det er viktigere å prioritere bevaring av norske interesser gjennom de vilkårene som EØS-avtalen sikrer.

torsdag 14. februar 2013

Nord-Korea 14.02.13

 BBC sin nyhetsreportasje forteller om Nord-Koreas testing av atomvåpen med en vinkling som fokuserer på at en eventuelt vellykket utvikling av atomvåpen samensatt med rakettene som ble testet på slutten av fjoråret kan benyttes til å angripe USA. Til sammenligning har Al Jazeera et noe annet perspektiv der de argumenterer for at denne utviklingen sannsynligvis er et forsøk på å sikre seg rom til å ta egne beslutninger, styre landet som de vil og holde resten av verden utenfor. BBC ser det altså som en angrepsstrategi, mens Al Jazeera ser på det som en forsvarsmekanisme. Disse ulike perspektivene kommer nok av ulike politiske utgangspunkt, og av at Al Jazeera streber etter å rapportere nøytralt om internasjonale nyheter.

torsdag 7. februar 2013

Makt


Makt kan defineres som evnen til å få andre til å handle annerledes enn det de ellers ville ha gjort. Det finnes allikevel mange ulike typer makt. Vi har blant annet militær, økonomisk og ideologisk makt.

Med militær makt mener vi militære styrker. Størrelsen på et lands militære styrke har mye å si for hvor stor militær makt det oppfattes at landet har, i det internasjonale samfunnet.

Økonomisk makt kan blant annet være basert på adgang til naturressurser eller kontroll over produksjonsmidler. Et eksempel på utøving av økonomisk makt er å boikotte et lands varer. Rike land kan også inngå avtaler med fattige land og få betingelser som er bedre for de rike, ved å true med å holde tilbake utviklingshjelp.

Ideologisk makt er makt over tanker, verdier, følelser og selvoppfatning. Vi kan si at det handler om å kunne påvirke andre uten å bruke økonomisk eller militær makt. Den ideologiske makten ligger i de begrepene som gir mening til verden omkring oss. En kan si at ideologisk makt er myk makt eller "overtalelse makt". En kan benytte felles verdier og holdninger som middel for å oppnå støtte til en annen sak, og en har da ideologisk makt.