torsdag 7. mars 2013
Refleksjonsoppdrag om EU
Økonomi
I Aftenpostens artikkel "Norge tjener fett på EU" og i følge Europautredningens sluttrapport hevdes det at Norge gjennom EØS avtalen og samarbeid med EU de siste årene har hatt en svært positiv økonomisk utvikling. Dette hevdes på grunnlag av at avtalen har ført til økt grensekryssende handel og arbeidsinnvandring, som begge deler har vært til fordel for det norske næringslivet og landbruket. På denne måten argumenteres det for at en EØS-avtale er fordelsaktig for norske interesser, fordi det sikrer en tilgang på det indre markedet i EU som en tidligere ikke fikk.
Miljø
I følge artikkelen har EU hatt en positiv påvirkning på Norges miljøpolitikk ved at de har gjennomført stadig mer krevende miljøregler, og dermed bidratt til at norsk miljøpolitikk i kraft av dette har blitt mer ambisiøs enn det den sannsynligvis hadde blitt gjennom den politikken og de reglene de norske politikerne ville ha klart å enes om, pga. ulike standpunkt og koalisjonsregjeringer.
Begrensninger gjennom EØS-avtalen
De begrensningene som har oppstått gjennom EØS avtalen er i hovedsak begrensninger på favorisering av norske bedrifter og virksomheter gjennom at EU ikke tillater statlig subsidiering av norske selskaper. Til tross for dette har en kunnet videreføre en tilbakeholden og restriktiv alkoholpolitikk samt beholde distriktspolitikken tilnærmet like offensiv som den tidligere har vært.
Diskusjon
EØS-avtalen
Det finnes mange argumenter både for og mot at Norge skal beholde EØS-avtalen. De viktigste argumentene for denne avtalen er at den sikrer tilgang til EUs indre marked, samtidig som en, i motsetning til ved et fullverdig medlemskap i EU, kan holde noen områder (landbruk osv.) utenfor avtalen slik at disse områdene i næringslivet sikres. Argumenter mot avtalen er blant annet at en blir nødt til å følge en meget høy andel av EUs reglementer uten at Norge selv har noen stemmerett når det gjelder bestemmelsen og innføringen av disse reglene. Det argumenteres for at EØS-avtalen er problematisk for demokratiet, fordi den begrenser norske velgeres makt og overfører makten fra de folkevalgte representantene til en overordnet organisasjon.
Medlemskap i EU
Når det gjelder å gå over til et fullstendig medlemskap i EU finnes det både ivrige forkjempere og sterke motstandere. Tilhengerne av EU mener at Norge har alt å tjene på å være med i en stor, velfungerende og demokratisk organisasjon som oppfordrer til samarbeid mellom medlemslandene og sikrer en, etter deres mening, rettferdig markedskonkurranse. Det poengteres at Norge gjennom EØS avtalen eller en handelsavtale ikke har stemmerett og dermed får være med på å påvirke EUs bestemmelser, og at et medlemskap derfor ville lønne seg for demokratiet og næringslivet i Norge. EUs motstandere påstår derimot at et medlemskap i seg selv nærmest er å gi bort sin egen rett til selvstyre, fordi en overlater viktige avgjørelser til noen andre. Det nevnes at Norge er et såpass lite land, med kun litt over 5 millioner innbyggere, og at det derfor neppe vil ha noe å si når det kommer til bestemmelser innenfor EU.
Handelsavtale
Årsakene til at noen ønsker at Norge skal inngå en separat handelsavtale med EU, i likhet med den organisasjonen har med Sveits, er at en ønsker mindre innblanding fra EU i indre annligender og regler. Forkjemperne for en handelsavtale mener at en spesielt framhandlet avtale vil være meget fordelsaktig for Norge ved at en kan motta det positive ved EU, tilgang på det indre markedet, samtidig som en ikke blir kontrollert av ytre instanser i en organisasjon som er for stor og mektig til at Norge som medlem eller gjennom en EØS avtale har noe de skulle ha sagt. I tillegg er det en fordel at en ved en handelsavtale står fri til å subsidiere norske bedrifter slik at norsk næringsliv og norske bedrifter overlever og holder seg konkurransedyktige. Baksiden ved en handelsavtale er at den vil ta lang tid å forhandle fram, og sannsynligvis sterkt begrense norsk tilgang til EUs marked. Som et eksempel trekker man fram Sveits og deres tiårige kamp for sin avtale. En mener at inngåelsen av en handelsavtale med EU, som skal forhandles frem og godtas av alle dagens 27 medlemsland, vil ta for lang tid og gjøre at Norge går glipp av mange års handel og markedstilgang, samtidig som den vil være for restriktiv til at det er lønnsomt.
Min faglige oppfatning
Etter min faglige oppfatning, basert på de argumentene som blir presentert i dette innlegget, mener jeg at Norge bør beholde EØS-avtalen. Dette på grunnlag av at en har en viss tilgang på EUs marked, samtidig som en kan holde områder som er viktige for Norge utenfor og velge å subsidiere disse. Jeg tror ikke Norge vil ha mye å si som medlem i EU, og mener derfor at det er viktigere å prioritere bevaring av norske interesser gjennom de vilkårene som EØS-avtalen sikrer.
Abonner på:
Innlegg (Atom)