Refleksjonsoppdrag om EU

Økonomi 

I Aftenpostens artikkel "Norge tjener fett på EU" og i følge Europautredningens sluttrapport hevdes det at Norge gjennom EØS avtalen og samarbeid med EU de siste årene har hatt en svært positiv økonomisk utvikling. Dette hevdes på grunnlag av at avtalen har ført til økt grensekryssende handel og arbeidsinnvandring, som begge deler har vært til fordel for det norske næringslivet og landbruket.  På denne måten argumenteres det for at en EØS-avtale er fordelsaktig for norske interesser, fordi det sikrer en tilgang på det indre markedet i EU som en tidligere ikke fikk.

Miljø

I følge artikkelen har EU hatt en positiv påvirkning på Norges miljøpolitikk ved at de har gjennomført stadig mer krevende miljøregler, og dermed bidratt til at norsk miljøpolitikk i kraft av dette har blitt mer ambisiøs enn det den sannsynligvis hadde blitt gjennom den politikken og de reglene de norske politikerne ville ha klart å enes om, pga. ulike standpunkt og koalisjonsregjeringer.

Begrensninger gjennom EØS-avtalen

De begrensningene som har oppstått gjennom EØS avtalen er i hovedsak begrensninger på favorisering av norske bedrifter og virksomheter gjennom at EU ikke tillater statlig subsidiering av norske selskaper. Til tross for dette har en kunnet videreføre en tilbakeholden og restriktiv alkoholpolitikk samt beholde distriktspolitikken tilnærmet like offensiv som den tidligere har vært.

Diskusjon

EØS-avtalen 

Det finnes mange argumenter både for og mot at Norge skal beholde EØS-avtalen. De viktigste argumentene for denne avtalen er at den sikrer tilgang til EUs indre marked, samtidig som en, i motsetning til ved et fullverdig medlemskap i EU, kan holde noen områder (landbruk osv.) utenfor avtalen slik at disse områdene i næringslivet sikres. Argumenter mot avtalen er blant annet at en blir nødt til å følge en meget høy andel av EUs reglementer uten at Norge selv har noen stemmerett når det gjelder bestemmelsen og innføringen av disse reglene. Det argumenteres for at EØS-avtalen er problematisk for demokratiet, fordi den begrenser norske velgeres makt og overfører makten fra de folkevalgte representantene til en overordnet organisasjon.

Medlemskap i EU

Når det gjelder å gå over til et fullstendig medlemskap i EU finnes det både ivrige forkjempere og sterke motstandere. Tilhengerne av EU mener at Norge har alt å tjene på å være med i en stor, velfungerende og demokratisk organisasjon som oppfordrer til samarbeid mellom medlemslandene og sikrer en, etter deres mening, rettferdig markedskonkurranse. Det poengteres at Norge gjennom EØS avtalen eller en handelsavtale ikke har stemmerett og dermed får være med på å påvirke EUs bestemmelser, og at et medlemskap derfor ville lønne seg for demokratiet og næringslivet i Norge. EUs motstandere påstår derimot at et medlemskap i seg selv nærmest er å gi bort sin egen rett til selvstyre, fordi en overlater viktige avgjørelser til noen andre. Det nevnes at Norge er et såpass lite land, med kun litt over 5 millioner innbyggere, og at det derfor neppe vil ha noe å si når det kommer til bestemmelser innenfor EU.

Handelsavtale

Årsakene til at noen ønsker at Norge skal inngå en separat handelsavtale med EU, i likhet med den organisasjonen har med Sveits, er at en ønsker mindre innblanding fra EU i indre annligender og regler. Forkjemperne for en handelsavtale mener at en spesielt framhandlet avtale vil være meget fordelsaktig for Norge ved at en kan motta det positive ved EU, tilgang på det indre markedet, samtidig som en ikke blir kontrollert av ytre instanser i en organisasjon som er for stor og mektig til at Norge som medlem eller gjennom en EØS avtale har noe de skulle ha sagt. I tillegg er det en fordel at en ved en handelsavtale står fri til å subsidiere norske bedrifter slik at norsk næringsliv og norske bedrifter overlever og holder seg konkurransedyktige. Baksiden ved en handelsavtale er at den vil ta lang tid å forhandle fram, og sannsynligvis sterkt begrense norsk tilgang til EUs marked. Som et eksempel trekker man fram Sveits og deres tiårige kamp for sin avtale. En mener at inngåelsen av en handelsavtale med EU, som skal forhandles frem og godtas av alle dagens 27 medlemsland, vil ta for lang tid og gjøre at Norge går glipp av mange års handel og markedstilgang, samtidig som den vil være for restriktiv til at det er lønnsomt.

Min faglige oppfatning

Etter min faglige oppfatning, basert på de argumentene som blir presentert i dette innlegget, mener jeg at Norge bør beholde EØS-avtalen. Dette på grunnlag av at en har en viss tilgang på EUs marked, samtidig som en kan holde områder som er viktige for Norge utenfor og velge å subsidiere disse. Jeg tror ikke Norge vil ha mye å si som medlem i EU, og mener derfor at det er viktigere å prioritere bevaring av norske interesser gjennom de vilkårene som EØS-avtalen sikrer.

Nord-Korea 14.02.13

 BBC sin nyhetsreportasje forteller om Nord-Koreas testing av atomvåpen med en vinkling som fokuserer på at en eventuelt vellykket utvikling av atomvåpen samensatt med rakettene som ble testet på slutten av fjoråret kan benyttes til å angripe USA. Til sammenligning har Al Jazeera et noe annet perspektiv der de argumenterer for at denne utviklingen sannsynligvis er et forsøk på å sikre seg rom til å ta egne beslutninger, styre landet som de vil og holde resten av verden utenfor. BBC ser det altså som en angrepsstrategi, mens Al Jazeera ser på det som en forsvarsmekanisme. Disse ulike perspektivene kommer nok av ulike politiske utgangspunkt, og av at Al Jazeera streber etter å rapportere nøytralt om internasjonale nyheter.

Makt

Makt kan defineres som evnen til å få andre til å handle annerledes enn det de ellers ville ha gjort. Det finnes allikevel mange ulike typer makt. Vi har blant annet militær, økonomisk og ideologisk makt.

Med militær makt mener vi militære styrker. Størrelsen på et lands militære styrke har mye å si for hvor stor militær makt det oppfattes at landet har, i det internasjonale samfunnet.

Økonomisk makt kan blant annet være basert på adgang til naturressurser eller kontroll over produksjonsmidler. Et eksempel på utøving av økonomisk makt er å boikotte et lands varer. Rike land kan også inngå avtaler med fattige land og få betingelser som er bedre for de rike, ved å true med å holde tilbake utviklingshjelp.

Ideologisk makt er makt over tanker, verdier, følelser og selvoppfatning. Vi kan si at det handler om å kunne påvirke andre uten å bruke økonomisk eller militær makt. Den ideologiske makten ligger i de begrepene som gir mening til verden omkring oss. En kan si at ideologisk makt er myk makt eller "overtalelse makt". En kan benytte felles verdier og holdninger som middel for å oppnå støtte til en annen sak, og en har da ideologisk makt.

Fagdag fredag 19. oktober                                                               Tonje og Inger Marie

Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiet er et norsk politisk parti som ble stiftet i 1972 under navnet Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP). Det skiftet navn til Fremskrittspartiet i 1977. I dag er Siv Jensen leder og mottoet deres er “For folk flest”. Ved sist valg fikk de 41 representanter på Stortinget og en oppslutning på 22,9 prosent, som for øvrig var den største oppslutningen de noen gang har hatt. Partiet ble stiftet for å senke de høye skattene, senke avgifter og stoppe offentlige inngrep. 

FrPs leder, Siv Jensen

De har en liberalistisk ideologi, og mener at de bygger på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv, med basis i det kristne livssyn og humanistiske verdier. Det å ha en liberalistisk ideologi vil si at en er for frihet, at individet skal ha frihet. I liberalismen kaller man det negativ frihet, som betyr at man er sikret frihet fra andres frihet. Man skal gjøre mot andre som en vil at andre skal gjøre mot deg, og ut over det er alle fredelige handlinger lov, så lenge det ikke krenker andre eller bryter loven. Det skal være et inkluderende samfunn, og alle skal få tro på hva de vil, politisk eller religiøst, så lenge de ikke tvinger andre til å tro på det. Staten skal være sentral, men ha begrensede, men viktige funksjoner. Det vil også si at alle statens funksjoner skal bli finansiert på frivillig basis. Hvis det skal skje, må det bli en gradvis endring, som skjer sakte. FrP følger ikke liberalismen til punkt og prikke, men det er den grunnleggende ideologien.

• En av FrPs hjertesaker er skattepolitikken. De vil fjerne formueskatt, arveavgift og dokumentavgiften, fjerne muligheten til å kreve inn eiendomsskatt, redusere avgifter på mat og drikke, og ikke minst innføre et flatere skattesystem og lavere skattenivå med høyt bunnfradrag. Dette kan knyttes opp mot at liberalismen vil ha statens funksjoner frivillig finansiert.
• De vil ha vekk NRK-lisensen, fordi det ikke er statens oppgave å lage underholdning, da begrenser man statens oppgaver.
• De vil også la folk velge mellom privat og offentlig, særlig når det gjelder skole og sykehus. Det kan knyttes opp mot individets frihet.

Rødt

Rødt ble stiftet i 2007, og er med dette ett forholdsvis nytt politisk parti. Dannelsen av partiet oppstod ved sammenslåing av de to partiene Rød Valgallianse (RV) og Arbeidernes kommunistparti (AKP), men i september 2007 valgte også Internasjonale Sosialister å bli med i partiet.  Sammenslåingen begrunnes med at de ulike partiene alle var mindre partier med små politiske forskjeller seg i mellom, og at dannelse av et nytt, felles parti ville gi partiene mer politisk slagkraft og betydning. Dagens leder for Rødt er Bjørnar Moxnes, og som partiet selv beskriver det arbeider de for “et samfunn hvor frihet, økonomisk rettferdighet, internasjonal solidaritet og hensynet til naturen er satt i sentrum”. Partiet er ikke representert på stortinget, men har siden forrige valg representanter i fire fylkesting og i 33 kommunestyrer. Ungdomsorganisasjonen deres er Rød Ungdom.

Rødt beskriver seg selv som ett revolusjonært, sosialistisk parti. Deres mål er en verden uten undertrykking og utbytting som bygger på solidaritet og rettferdighet, der enkeltmennesker har frihet til å utvikle seg fritt, varer og tjenester produseres etter behov og bærekraftige prinsipper. Rødt er sterk tilhenger av velferdsstaten og høye skatter for de rike. Partiets hovedideer baserer seg på sosialistisk økonomi, som vil si at de ønsker en sterk, aktiv stat og offentlig sektor og en nasjonalisering av store bedrifter i Norge, dvs. at staten skal overta eierskapet av bedrifter og ressurser som er viktige for samfunnet, og at målet med produksjonen skal være til det beste for fellesskapet og ikke dreie seg om profitt. Rødt har også kommunistiske trekk. Kommunismen er en politisk ideologi som er for ett samfunnssystem med opphevet privat eiendomsrett, uten sosiale klasser og som har økonomisk og sosial likhet som mål. Rødts kommunistiske trekk finner man spesielt i deres ønske om å fjerne grunnlaget for klasser og skape likeverd mellom alle samfunnsmedlemmer gjennom å fjerne privatpersoners mulighet til å eie arbeidsplasser.

Saker som knytter rødt til den opprinnelige ideologien deres:

• Rødt ønsker å underlegge bank- og finansvesenet offentlig eierskap, styring og kontroll. Dette stammer fra deres ideologi som ønsker en sterk statlig styring, og nasjonalisering av store bedrifter.

•  Rødt vil styrke velferdsstaten og kommuneøkonomien, slik at folk sine velferdsbehov kan ivaretas. Dette kan knyttes til partiets ønske om en sterk velferdsstat som sørger for likhet for alle medlemmer i samfunnet.

•  Partiet ønsker at høyeste trinn på toppskatten skal ramme inntekt over 600 000 kroner, og at satsen økes fra 12 prosent til 25 prosent.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8dt

http://xn--rdt-0na.no/om-r%C3%B8dt/

http://xn--rdt-0na.no/politikk/prinsipprogram//

http://no.wikipedia.org/wiki/Fremskrittspartiet

http://liberalismen.no/hva-er-liberalisme/

http://www.frp.no/no/Vi_mener/

Torsdag 1. mars

I dag jobbet jeg med prosjektet vi har om inka-riket hjemme. Jeg fant ut mye om samfunnsoppbygningen i inkariket og menn- og kvinners ulike roller, om religionen deres (de trodde f.eks. på reinkarnasjon), om inndelingen av riket i provinser og om befolkningstallet ( man er usikker på om det var så lite som 4 millioner innbyggere, eller så mye som 37 millioner). Det var veldig interessant, og jeg lærte mye.

Slaget på Re

1) Når stod slaget på Re?
  - Slaget på Re stod i januar 1177. 

2) Hvor stod slaget? Hva får vi vite i denne artikkelen om stedet og antallet krigere?
 - Slaget stod på en gård i Ramnes. I Per Thoresens artikkel får vi vite at slaget fant sted på veien ute ved gjerdet, og at Magnus Erlingssons hær hadde tråkket ned snøen slik at den var hard der hvor Kong Magnus stilte opp fylkingen deres. Kong Magnus hadde 1800 mann i sin hær, mens Øystein Møyla's hær (birkebeinerne) bestod av hele 2400 mann. 


3) Hvem kjempet mot hverandre i slaget?
- Magnus Erlingssons hær, som bestod av lendmenn, kjempet mot Øystein Møyla (tronpretendent for birkebeinerne) og birkebeinerhæren. 

Statue av Magnus Erlingsson
utenfor Etne tinghus.

4) Hvordan går det med Magnus etterpå?
-Syv år etter slaget på Re, faller Magnus i kamp med Sverres flåte ved Fimreite i Sogn.


5) Hva får vi vite om kildenes kvalitet, troverdighet?


Heimskringla:
Vi får vite at Snorres Heimskringla virker tillitvekkende pga. Snorres forholdsvis objektive framstilling av slaget (han tar ikke påfallende side med noen av partene), og fordi de geografiske forholdene Snorre beskriver i Ramnes stemmer over ens med de forholdene vi finner i Ramnes i dag. Man har også kunnskap som tilsier at Snorre oppholdt seg i Tønsberg lenge rundt 1218-1220 en gang. Dette forteller oss nemlig at det er meget sannsynlig at han har møtt og pratet med mange av mennene som var unge i 1177 og da deltok i slaget på Re. Noen av de tingene som gjør at man ikke kan være helt sikker på detaljene i Snorres framstilling er at slaget på Re fortsatt var ømtålig stoff, slik at Snorre ikke kunne skrive hva som helst uten at det fikk konsekvenser. En annen ting er at han måtte passe på at det han skrev var av interesse for og underholdt den tids mennesker, og siden man på den tiden var mest opptatt av kamper og dramatiske hendelser, var det da disse hendelsene som ble skildret. I tillegg var det kun viktige, mektige personer som ble sitert og skildret, fordi vanlige folks rolle i hendelsene ikke var av stor interesse for folk i samtiden. 


Fagerskinna:
Fagerskinna ble skrevet ned av en ukjent person, sannsynligvis i 1220-årene. Fordi man ikke vet hvem som har skrevet den ned, og fordi skildringen er i et forholdsvis kortfattet sagaverk, er den kanskje ikke en like troverdig kilde som Heimskringla er.


6) Denne artikkelen sammenligner to kilder, Heimskringla og Fagerskinna. Artikkelforfatteren mener kildene er ulike på noen områder. Hva kan denne framstillingen skyldes?


- Denne ulike framstillingen kan skyldes at Snorre og forfatteren av Fagerskinna har snakket med ulike personer på ulike tidspunkter, og derfor fått opplysninger som er farget og preget av enkeltpersoners evne til å huske, deres meninger og subjektive oppfatninger av de ulike partene. Et eksempel på dette er at Heimskringla presiserer at birkebeinerne var "lurvet pakk", mens Fagerskinna hevder at det var mye godtfolk og mange dyktige menn i birkebeinerhæren.

Arven fra antikken

Antikken er navnet på tidsrommet fra 700 f.kr.til 500 e.kr. Denne tidsperioden etterlot seg en rik arv når det kommer til blant annet litteratur, politikk, styreformer (f.eks. demokrati), kunst og arkitektur. Innenfor alle disse områdene kan man i dag finne elementer og se spor fra det greske og det romerske samfunnet i Antikken, og det er de Antikke trekkene i arkitekturen og i hvilken grad antikken har hatt betydning for arkitektur eller annen kunst i moderne tid jeg skal diskutere i dette innlegget.



Gresk arkitektur:
Antikk gresk arkitektur er mest kjent for templer, som var de viktigste byggverkene i denne kulturen. En annen viktig type bygning er det greske teateret. Et tydelig trekk i den greske arkitekturen var at man var veldig opptatt av frihet og individualisme, og derfor passet spesielt nøye på at bygningene skulle være selvstendige og stå alene. I tillegg var det viktig for grekerne at man kunne se bygningene fra mange kanter og at de i så stor grad som mulig gled inn i landskapet og ble en del av det.


Pediment
Pediment er et triangulært felt (gavl) som oppstår mellom det øvre horisontale bjelkelaget som hviler på søylene (entablatur) og et sadeltak. Vi finner vanligvis pediment på greske templer og i klassisk og nyklassisk arkitektur. Senere er ordet pediment også brukt på bekronete fasade-elementer i form av sirkelsegment, samt trekant- og segmentgavler over dører eller vinduer.

I den greske arkitekturen brukte man også mange og utsmykkede søyler i stedet for tette vegger, i håp om at byggverkene virket mer åpne og "luftige". Grekerne utviklet flere ulike byggestiler og varianter, som deles inn i tre hovedtyper: doriske, joniske og korintiske.


Doriske søyler:
Doriske søyler var den mest brukte på fastlandet i Hellas og i koloniene i vest. Denne søyle-varianten  er enkel og robust i formen. Den mangler base, og står rett på styloblaten (søylefoten). De er ganske korte, buer lett utover på midten (entasis) og har som oftest mellom seksten og tjue skarpe vertikale riller. Overgangen mellom søyle og tak heter kapitelet, og er på de doriske søylene enkle, og ligner på avrundede puter.


Joniske søyler:
De joniske søylene er høyere og slankere enn de doriske. Disse søylene mangler entasis og har mellom tjue og tjuefire parallelle riller kalt kannelurer. Disse gir søylen et slankere utseende og fremhever spillet mellom skygge og lys. Det er snirkler på hver side av søylehodet på de joniske søylene, og disse kalles for volutter.


Korintiske søyler:
De korintiske søylene er hovedsakelig forskjellige fra de joniske på grunn av formen på kapitélene. Disse søylene har som oftest entasis, basis og kannelurer slik som på joniske søyler, men de er typisk litt smalere enn det de joniske søylene er. Korintiske søyler ser like ut fra alle fire sider, i motsetning til de joniske søylene, som er beregnet på å bli sett forfra. 

Den korintiske søyleordenen har fått navn etter byen Korint, selv om de eldste eksemplarene ble funnet i Apollontempelet i Bassae. Denne søylen ble den mest brukte og foretrukne i romersk arkitektur. Den blir noen ganger sett på som den kvinnelige søylen, og brukes i de øvre søylegangene i Colosseum, i Roma, noe som betyr at de bærer mindre vekt enn de mannlige doriske søylene som brukes nederst i Colosseum, der de bærer størst vekt. 


Romersk arkitektur:

Hovedelementene i romersk arkitektur er buer og hvelv. Det er typisk romersk å ha triumfbuer som ble bygget til ære for en keiser etter vellykkede felttog. Pantheon er en særlig kjent bygning i Roma, med en fasade som er lik de konvensjonelle templene's fasader, blandet med et kuppelhvelvet sentralrom som interiør. De romerske templene bygde på greske og etruskiske modeller, men til forskjell fra de frittliggende greske templene ble de romerske templene ofte hevet opp på et podium som var bygget i et kvartal sammen med andre byggverk. Offisielle bygninger, blant annet templer, ble i romerske byer alltid bygget ved et torg (av romerne kalt forum) dersom det var mulig. 




Påvirkning på dagens arkitektur:
Når man ser på bygningene som finnes i dag, er det ikke vanskelig å finne spor og trekk fra antikkens arkitektur. Når det gjelder store, viktige bygninger er de spesielt ofte preget av den greske og romerske arkitekturen, med søyler, pedimenter og buer. Man finner trekk fra antikkens arkitektur på vanlige hus og boliger også, men i de tilfellene er det ofte mindre fremtredende momenter som pilaster, eller trekant- og segmentgavler over dører og vinduer. 


I Oslo har vi noen store og viktige bygninger som har tydelige momenter fra antikken. To eksempler på dette:

Universitetet:

Universitetet i Oslo har et tydelig gresk-inspirert inngangsparti med joniske, glatte og ikke kannelerte søyleskaft.

Gamle Aker kirke


Gamle Aker kirke er den eldste stående bygningen i nåværende Oslo. Den er romansk, og er bygget som en treskipet romans basilika med kor, sidekapell og transept.








Eksempler på antikk arkitektur i Tønsberg:

Denne bygningen er et godt eksempel på bruk av Doriske søyler fra den greske antikken.

På dette bildet ser man en blanding av greske, joniske søyler og romerske bueganger.  

Eksempel på doriske søyler i et inngangsparti i Tønsberg. 

Vi fant også et eksempel på en bue-formet utforming som minner om en romersk fontene. 

 Her brukes helt enkle søyler i konstruksjonen til en moderne bygning. Dette viser  hvordan de gamle elementene fra antikken blandes med nye, moderne bygg i dag.

Denne boligen har et veldig interessant inngangsparti med søyler fra den greske antikken og en bue-formet balkong som ser ut til å stamme fra den romerske arkitekturen.

Her ser man et godt eksempel på joniske søyler med volutter.

På denne bygningen, som ligger like i nærheten av biblioteket, finner  man tydelige pilaster, og  pedimenter.

Alt i alt synes jeg dette var en veldig spennende, annerledes og lærerik fagdag. Jeg føler at jeg har fått mye ut av denne oppgaven, og at jeg har lært veldig mye om antikken og om arkitektur.


Kilder:
 http://snl.no/s%C3%B8yle
http://kunsthistorie.com/fagwiki/Kannelure
http://no.wikipedia.org/wiki/Gresk_arkitektur
http://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8yleorden
http://kunsthistorie.com/fagwiki/Gresk_arkitektur#Dorisk
http://www.aftenposten.no/reise/article1047169.ece
http://en.wikipedia.org/wiki/Theatre_of_ancient_Greece
http://snl.no/Romerriket/kunst_og_arkitektur
http://kunsthistorie.com/fagwiki/Korintisk_orden