torsdag 12. januar 2012

Slaget på Re

1) Når stod slaget på Re?
  - Slaget på Re stod i januar 1177. 

2) Hvor stod slaget? Hva får vi vite i denne artikkelen om stedet og antallet krigere?
 - Slaget stod på en gård i Ramnes. I Per Thoresens artikkel får vi vite at slaget fant sted på veien ute ved gjerdet, og at Magnus Erlingssons hær hadde tråkket ned snøen slik at den var hard der hvor Kong Magnus stilte opp fylkingen deres. Kong Magnus hadde 1800 mann i sin hær, mens Øystein Møyla's hær (birkebeinerne) bestod av hele 2400 mann. 


3) Hvem kjempet mot hverandre i slaget?
- Magnus Erlingssons hær, som bestod av lendmenn, kjempet mot Øystein Møyla (tronpretendent for birkebeinerne) og birkebeinerhæren. 
Statue av Magnus Erlingsson
utenfor Etne tinghus.


4) Hvordan går det med Magnus etterpå?
-Syv år etter slaget på Re, faller Magnus i kamp med Sverres flåte ved Fimreite i Sogn.


5) Hva får vi vite om kildenes kvalitet, troverdighet?


Heimskringla:
Vi får vite at Snorres Heimskringla virker tillitvekkende pga. Snorres forholdsvis objektive framstilling av slaget (han tar ikke påfallende side med noen av partene), og fordi de geografiske forholdene Snorre beskriver i Ramnes stemmer over ens med de forholdene vi finner i Ramnes i dag. Man har også kunnskap som tilsier at Snorre oppholdt seg i Tønsberg lenge rundt 1218-1220 en gang. Dette forteller oss nemlig at det er meget sannsynlig at han har møtt og pratet med mange av mennene som var unge i 1177 og da deltok i slaget på Re. Noen av de tingene som gjør at man ikke kan være helt sikker på detaljene i Snorres framstilling er at slaget på Re fortsatt var ømtålig stoff, slik at Snorre ikke kunne skrive hva som helst uten at det fikk konsekvenser. En annen ting er at han måtte passe på at det han skrev var av interesse for og underholdt den tids mennesker, og siden man på den tiden var mest opptatt av kamper og dramatiske hendelser, var det da disse hendelsene som ble skildret. I tillegg var det kun viktige, mektige personer som ble sitert og skildret, fordi vanlige folks rolle i hendelsene ikke var av stor interesse for folk i samtiden. 


Fagerskinna:
Fagerskinna ble skrevet ned av en ukjent person, sannsynligvis i 1220-årene. Fordi man ikke vet hvem som har skrevet den ned, og fordi skildringen er i et forholdsvis kortfattet sagaverk, er den kanskje ikke en like troverdig kilde som Heimskringla er.


6) Denne artikkelen sammenligner to kilder, Heimskringla og Fagerskinna. Artikkelforfatteren mener kildene er ulike på noen områder. Hva kan denne framstillingen skyldes?


- Denne ulike framstillingen kan skyldes at Snorre og forfatteren av Fagerskinna har snakket med ulike personer på ulike tidspunkter, og derfor fått opplysninger som er farget og preget av enkeltpersoners evne til å huske, deres meninger og subjektive oppfatninger av de ulike partene. Et eksempel på dette er at Heimskringla presiserer at birkebeinerne var "lurvet pakk", mens Fagerskinna hevder at det var mye godtfolk og mange dyktige menn i birkebeinerhæren.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar