Slaget på Re

1) Når stod slaget på Re?
  - Slaget på Re stod i januar 1177. 

2) Hvor stod slaget? Hva får vi vite i denne artikkelen om stedet og antallet krigere?
 - Slaget stod på en gård i Ramnes. I Per Thoresens artikkel får vi vite at slaget fant sted på veien ute ved gjerdet, og at Magnus Erlingssons hær hadde tråkket ned snøen slik at den var hard der hvor Kong Magnus stilte opp fylkingen deres. Kong Magnus hadde 1800 mann i sin hær, mens Øystein Møyla's hær (birkebeinerne) bestod av hele 2400 mann. 


3) Hvem kjempet mot hverandre i slaget?
- Magnus Erlingssons hær, som bestod av lendmenn, kjempet mot Øystein Møyla (tronpretendent for birkebeinerne) og birkebeinerhæren. 

Statue av Magnus Erlingsson
utenfor Etne tinghus.

4) Hvordan går det med Magnus etterpå?
-Syv år etter slaget på Re, faller Magnus i kamp med Sverres flåte ved Fimreite i Sogn.


5) Hva får vi vite om kildenes kvalitet, troverdighet?


Heimskringla:
Vi får vite at Snorres Heimskringla virker tillitvekkende pga. Snorres forholdsvis objektive framstilling av slaget (han tar ikke påfallende side med noen av partene), og fordi de geografiske forholdene Snorre beskriver i Ramnes stemmer over ens med de forholdene vi finner i Ramnes i dag. Man har også kunnskap som tilsier at Snorre oppholdt seg i Tønsberg lenge rundt 1218-1220 en gang. Dette forteller oss nemlig at det er meget sannsynlig at han har møtt og pratet med mange av mennene som var unge i 1177 og da deltok i slaget på Re. Noen av de tingene som gjør at man ikke kan være helt sikker på detaljene i Snorres framstilling er at slaget på Re fortsatt var ømtålig stoff, slik at Snorre ikke kunne skrive hva som helst uten at det fikk konsekvenser. En annen ting er at han måtte passe på at det han skrev var av interesse for og underholdt den tids mennesker, og siden man på den tiden var mest opptatt av kamper og dramatiske hendelser, var det da disse hendelsene som ble skildret. I tillegg var det kun viktige, mektige personer som ble sitert og skildret, fordi vanlige folks rolle i hendelsene ikke var av stor interesse for folk i samtiden. 


Fagerskinna:
Fagerskinna ble skrevet ned av en ukjent person, sannsynligvis i 1220-årene. Fordi man ikke vet hvem som har skrevet den ned, og fordi skildringen er i et forholdsvis kortfattet sagaverk, er den kanskje ikke en like troverdig kilde som Heimskringla er.


6) Denne artikkelen sammenligner to kilder, Heimskringla og Fagerskinna. Artikkelforfatteren mener kildene er ulike på noen områder. Hva kan denne framstillingen skyldes?


- Denne ulike framstillingen kan skyldes at Snorre og forfatteren av Fagerskinna har snakket med ulike personer på ulike tidspunkter, og derfor fått opplysninger som er farget og preget av enkeltpersoners evne til å huske, deres meninger og subjektive oppfatninger av de ulike partene. Et eksempel på dette er at Heimskringla presiserer at birkebeinerne var "lurvet pakk", mens Fagerskinna hevder at det var mye godtfolk og mange dyktige menn i birkebeinerhæren.

Arven fra antikken

Antikken er navnet på tidsrommet fra 700 f.kr.til 500 e.kr. Denne tidsperioden etterlot seg en rik arv når det kommer til blant annet litteratur, politikk, styreformer (f.eks. demokrati), kunst og arkitektur. Innenfor alle disse områdene kan man i dag finne elementer og se spor fra det greske og det romerske samfunnet i Antikken, og det er de Antikke trekkene i arkitekturen og i hvilken grad antikken har hatt betydning for arkitektur eller annen kunst i moderne tid jeg skal diskutere i dette innlegget.



Gresk arkitektur:
Antikk gresk arkitektur er mest kjent for templer, som var de viktigste byggverkene i denne kulturen. En annen viktig type bygning er det greske teateret. Et tydelig trekk i den greske arkitekturen var at man var veldig opptatt av frihet og individualisme, og derfor passet spesielt nøye på at bygningene skulle være selvstendige og stå alene. I tillegg var det viktig for grekerne at man kunne se bygningene fra mange kanter og at de i så stor grad som mulig gled inn i landskapet og ble en del av det.


Pediment
Pediment er et triangulært felt (gavl) som oppstår mellom det øvre horisontale bjelkelaget som hviler på søylene (entablatur) og et sadeltak. Vi finner vanligvis pediment på greske templer og i klassisk og nyklassisk arkitektur. Senere er ordet pediment også brukt på bekronete fasade-elementer i form av sirkelsegment, samt trekant- og segmentgavler over dører eller vinduer.

I den greske arkitekturen brukte man også mange og utsmykkede søyler i stedet for tette vegger, i håp om at byggverkene virket mer åpne og "luftige". Grekerne utviklet flere ulike byggestiler og varianter, som deles inn i tre hovedtyper: doriske, joniske og korintiske.


Doriske søyler:
Doriske søyler var den mest brukte på fastlandet i Hellas og i koloniene i vest. Denne søyle-varianten  er enkel og robust i formen. Den mangler base, og står rett på styloblaten (søylefoten). De er ganske korte, buer lett utover på midten (entasis) og har som oftest mellom seksten og tjue skarpe vertikale riller. Overgangen mellom søyle og tak heter kapitelet, og er på de doriske søylene enkle, og ligner på avrundede puter.


Joniske søyler:
De joniske søylene er høyere og slankere enn de doriske. Disse søylene mangler entasis og har mellom tjue og tjuefire parallelle riller kalt kannelurer. Disse gir søylen et slankere utseende og fremhever spillet mellom skygge og lys. Det er snirkler på hver side av søylehodet på de joniske søylene, og disse kalles for volutter.


Korintiske søyler:
De korintiske søylene er hovedsakelig forskjellige fra de joniske på grunn av formen på kapitélene. Disse søylene har som oftest entasis, basis og kannelurer slik som på joniske søyler, men de er typisk litt smalere enn det de joniske søylene er. Korintiske søyler ser like ut fra alle fire sider, i motsetning til de joniske søylene, som er beregnet på å bli sett forfra. 

Den korintiske søyleordenen har fått navn etter byen Korint, selv om de eldste eksemplarene ble funnet i Apollontempelet i Bassae. Denne søylen ble den mest brukte og foretrukne i romersk arkitektur. Den blir noen ganger sett på som den kvinnelige søylen, og brukes i de øvre søylegangene i Colosseum, i Roma, noe som betyr at de bærer mindre vekt enn de mannlige doriske søylene som brukes nederst i Colosseum, der de bærer størst vekt. 


Romersk arkitektur:

Hovedelementene i romersk arkitektur er buer og hvelv. Det er typisk romersk å ha triumfbuer som ble bygget til ære for en keiser etter vellykkede felttog. Pantheon er en særlig kjent bygning i Roma, med en fasade som er lik de konvensjonelle templene's fasader, blandet med et kuppelhvelvet sentralrom som interiør. De romerske templene bygde på greske og etruskiske modeller, men til forskjell fra de frittliggende greske templene ble de romerske templene ofte hevet opp på et podium som var bygget i et kvartal sammen med andre byggverk. Offisielle bygninger, blant annet templer, ble i romerske byer alltid bygget ved et torg (av romerne kalt forum) dersom det var mulig. 




Påvirkning på dagens arkitektur:
Når man ser på bygningene som finnes i dag, er det ikke vanskelig å finne spor og trekk fra antikkens arkitektur. Når det gjelder store, viktige bygninger er de spesielt ofte preget av den greske og romerske arkitekturen, med søyler, pedimenter og buer. Man finner trekk fra antikkens arkitektur på vanlige hus og boliger også, men i de tilfellene er det ofte mindre fremtredende momenter som pilaster, eller trekant- og segmentgavler over dører og vinduer. 


I Oslo har vi noen store og viktige bygninger som har tydelige momenter fra antikken. To eksempler på dette:

Universitetet:

Universitetet i Oslo har et tydelig gresk-inspirert inngangsparti med joniske, glatte og ikke kannelerte søyleskaft.

Gamle Aker kirke


Gamle Aker kirke er den eldste stående bygningen i nåværende Oslo. Den er romansk, og er bygget som en treskipet romans basilika med kor, sidekapell og transept.








Eksempler på antikk arkitektur i Tønsberg:

Denne bygningen er et godt eksempel på bruk av Doriske søyler fra den greske antikken.

På dette bildet ser man en blanding av greske, joniske søyler og romerske bueganger.  

Eksempel på doriske søyler i et inngangsparti i Tønsberg. 

Vi fant også et eksempel på en bue-formet utforming som minner om en romersk fontene. 

 Her brukes helt enkle søyler i konstruksjonen til en moderne bygning. Dette viser  hvordan de gamle elementene fra antikken blandes med nye, moderne bygg i dag.

Denne boligen har et veldig interessant inngangsparti med søyler fra den greske antikken og en bue-formet balkong som ser ut til å stamme fra den romerske arkitekturen.

Her ser man et godt eksempel på joniske søyler med volutter.

På denne bygningen, som ligger like i nærheten av biblioteket, finner  man tydelige pilaster, og  pedimenter.

Alt i alt synes jeg dette var en veldig spennende, annerledes og lærerik fagdag. Jeg føler at jeg har fått mye ut av denne oppgaven, og at jeg har lært veldig mye om antikken og om arkitektur.


Kilder:
 http://snl.no/s%C3%B8yle
http://kunsthistorie.com/fagwiki/Kannelure
http://no.wikipedia.org/wiki/Gresk_arkitektur
http://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8yleorden
http://kunsthistorie.com/fagwiki/Gresk_arkitektur#Dorisk
http://www.aftenposten.no/reise/article1047169.ece
http://en.wikipedia.org/wiki/Theatre_of_ancient_Greece
http://snl.no/Romerriket/kunst_og_arkitektur
http://kunsthistorie.com/fagwiki/Korintisk_orden